Babygave - Episode 1
by Phyllis Korkki
Amelia er 19 år gammel, og hun har termin om 2 uker.
Hun og kjæresten Drew hadde bare vært sammen i noen måneder da hun fortalte at hun var gravid.
Forholdet deres har vært av-og-på siden da.
For det meste av.
Nå, 6 måneder senere, er hun redd for at han vil forlate henne for godt.
Bekymringene hennes avbrytes av ringeklokken.
Hun åpner døren til leiligheten sin og ser en høygravid, ung dame stående der.
Hun holder en stor UPS-pakke.
Hei! Er du Amelia?
Ja, det er jeg.
Jeg heter Cecily … Jeg bor noen etasjer lenger oppe.
Denne pakken var nede i lobbyen, og jeg tenkte jeg kunne ta den med opp til deg.
Jeg så at den var fra Mamabear AS.
Så jeg visste at den måtte være til en gravid dame, slik som meg!
Cecily smiler bredt og overrekker pakken til Amelia.
Amelia tar imot, etter å ha nølt i et sekund.
Jeg forventet ikke å få noen pakke.
Det er sikkert en overraskelsesgave.
Hun ser på magen til Amelia.
Så, når har du termin?
Om noen få uker.
Wow! Samme her!
Den 6. desember.
Og jeg har den 9. desember.
Så fantastisk!
Dette er … et skikkelig sammentreff.
Har du lyst til å komme inn?
Hun leder Cecily inn og tar henne med bort til sofaen.
Akkurat da ringer telefonen til Amelia.
Det er en FaceTime-samtale fra Drew.
Amelia legger fra seg pakken og tar telefonen.
Hei, Amelia.
Vi må snakke sammen.
Vent. Har du sendt meg en pakke?
Nei. Hvordan det?
Fordi det kom en pakke til meg.
Det var ei som tok den med opp fra lobbyen.
Hun er sprekkeferdig, akkurat som meg!
Amelia smiler mot Cecily.
Hva?!
Plutselig får Amelia en melding fra Drew.
Gå inn på soverommet. Nå.
Lukk døren.
Amelia er forvirret, men velger å adlyde Drew.
Hun snur seg mot Cecily.
Kan du unnskylde meg et øyeblikk?
Så snart Amelia er på soverommet, begynner Drew å snakke med henne på FaceTime igjen.
Jeg kan ikke tro at du lot en merkelig dame komme inn i leiligheten din.
Men hun bor her i bygningen!
Hvordan vet du det?
Har du sett henne før?
Vel, nei, men …
Hun er åtte og en halv måned gravid!
Igjen, hvordan VET du det?
Hv… a???! Hva er det du prøver å si nå?
Du, jeg vet at dette høres sprøtt ut.
Men jeg har nylig lest om kidnapping av foster.
Hæ? Hva er det?
Det er når en dame som ikke kan bli gravid LATER SOM at hun er gravid …
Og så stjeler hun babyen til en annen gravid dame.
Virkelig? Hvordan gjør hun det?
Drew tar en pause.
Vanligvis ved å … drepe den gravide damen.
Åh, Drew, du kan ikke mene …
Altså, den damen kan ha sendt deg den pakken selv …
Bare for å komme seg inn i leiligheten din.
Det er galskap!
Jeg vet at det er usannsynlig, men vær så snill å få henne ut derifra.
Og si ifra til meg når hun er borte.
Greit.
Og så må vi snakke.
Om hva da?
Om at jeg vil flytte inn hos deg.
Jeg vil være der for babyen vår.
Åh, Drew!
Jeg beklager at jeg ikke har vært særlig til stede i det siste.
Jeg kunne bare ikke akseptere tanken på at jeg skulle bli far.
Men jeg har gått ganske mye i meg selv.
Og jeg er nødt til å ta ansvar for deg og babyen vår.
Vil du la meg flytte inn hos deg, Amelia?
Selvsagt vil jeg det!
Jeg elsker deg, Drew.
Jeg … elsker deg også.
Nå, se å få den damen ut derifra!
Amelia legger på, så åpner hun soveromsdøren på gløtt.
Hun ser granskende på damen som sitter i stuen …
Før hun setter seg sammen med henne på sofaen.
Så, jeg har ikke sett deg her i bygningen før.
Det er fordi jeg ikke flyttet inn før forrige uke.
Bor du alene?
Cecily ser ned på gulvet.
Ja. Jeg er fra Boston, faktisk.
Men jeg måtte flytte …
For å slippe unna kjæresten min.
Hun ser opp på Amelia.
Han mishandlet meg.
Åh, det var skikkelig leit å høre.
Og hva med deg?
Jeg bor alene nå.
Men kjæresten min skal flytte inn hos meg snart.
Da er du heldig.
Ja, det er jeg. Veldig.
Du, har du lyst på litt te?
Gjerne!
Amelia går inn på kjøkkenet.
Hun åpner skapet under vasken og tar frem en hammer.
Hun skjuler den bak ryggen sin og går tilbake til stuen.
Teen bør være klar om noen få minutter.
Hun ser ned på UPS-pakken, som ligger rett ved siden av Cecilys stol.
Lurer på hvem som sendte pakken.
Bare én måte å finne ut av det på!
I det øyeblikket tar Amelia frem hammeren hun har bak ryggen …
Og slår Cecily hardt på toppen av hodet.
Cecily faller bevisstløs sammen i stolen sin.
Amelia prøver å dra Cecily ut av stolen og inn på soverommet …
Men graviditets-drakten Amelia har på seg gjør det for vanskelig.
Så hun kler av seg og fjerner drakten.
Hun tar på seg mammaklærne igjen — de sitter skikkelig løst nå.
Hun drar Cecily inn på soverommet og klarer etter mye strev å hale henne opp i sengen.
Hun finner litt gaffateip på kjøkkenet og fester Cecily til sengestolpen så godt hun kan.
Så sender hun en melding til Drew.
Alt går bra.
Du trenger ikke å bekymre deg.
1 time senere
Cecily rister og begynner å klynke.
Hendene hennes kjemper desperat mot gaffateipen og hyssingen.
Amelia står ved fotenden og stirrer på henne.
Hva … hva er det du gjør?
Så fester øynene seg på Amelias flate mage.
… Du er ikke egentlig gravid?!
Det stemmer.
Jeg latet som jeg var gravid for å føre kjæresten min nærmere meg.
Det tok en stund, men nå som han har akseptert at han skal bli far …
Trenger jeg en baby vi kan oppdra sammen.
Og som en gave fra oven …
Kom DU inn døren.
Det er et mirakel!
Nei!!!
Jeg beklager.
Men den babyen er min nå.
Nei! Vær så snill. Jeg …
Plutselig går vannet til Cecily, og hun begynner å få rier.
Hjelp meg! Vær så snill!
Babyen kommer!!!
2 timer senere
Amelia vugger en nyfødt baby i armene sine og koseprater med den.
Cecily er fremdeles bundet fast til sengen.
Kan jeg ikke få holde babyen min?
Nei! Jeg sa det til deg! Den er min nå.
Så … hva har du tenkt å gjøre med meg?
Det tror jeg du vet.
Amelia trekker på skuldrene.
Jeg har ikke noe valg.
Hun setter babyen forsiktig ned på bakken, forlater soverommet, og kommer tilbake med hammeren.
Akkurat idet hun hever den over hodet på Cecily …
Ringer ringeklokken flere ganger.
Amelia, det er Drew.
Går det bra?
Hvorfor har du ikke tatt telefonen når jeg har ringt?
Slipp meg inn!
Cecily prøver å skrike, men hun er for svak til å lage noe særlig lyd.
Amelia tar gaffateipen og vikler den rundt munnen til Cecily.
Samtidig skriker babyen på gulvet.
Amelia tar den inn i armene sine, hysjer på den og løper til ytterdøren.
Hun åpner den med én hånd mens hun holder babyen i den andre.
Drew ser sjokkert på babyen.
Jeg fødte babyen!
Det skjedde så raskt at jeg ikke rakk å dra på sykehuset.
Men vi er nødt til å dra dit med en gang og sjekke at det går bra med den.
Drew er på vei til å snu seg …
Men så hører han en dunkende lyd som kommer fra soverommet.
Hva er det?
Ingenting. Det er TVen eller noe. Kom igjen, så drar vi!
Drew ser usikkert på Amelia.
Hun prøver å dra ham ut av leiligheten etter hånden …
Men han løper instinktivt til soverommet, der han finner Cecily.
Febrilsk løsner han henne fra sengen.
Men når han er ferdig, har Amelia og babyen forsvunnet.
Han ringer 113.
Ambulanser skynder seg for å hjelpe Cecily—
Mens politiet finkjemmer nærområdet på leting etter Amelia.
Det er ikke vanskelig for politiet å finne den desperate unge damen som bærer en timegammel baby i armene sine.
De arresterer Amelia og skynder seg å ta med babyen til sykehuset.
Cecily er der også, og kommer seg etter prøvelsen.
Som ved et mirakel har babyen det bra.
Og endelig få Cecily holde den i armene sine.
Dagen etterpå besøker Drew Cecily på sykehuset.
Hun holder babyen tett inntil seg.
Hun ser opp på Drew med tårer i øynene.
Takk for at du reddet meg.
Du … det skulle bare mangle.
Jeg kom for å si unnskyld for alt du måtte gå gjennom.
Det er ikke din feil.
På grunn av den dumme pakken …
Jeg vet.
Jeg lurer på hvem som sendte den.
Det var visst moren til Amelia.
Hun ville overraske henne.
Det var en skjønn gavekurv fylt med pledd og babyklær.
Amelias mor er forresten kjempelei seg for det som skjedde.
Hun lurte på om du kanskje hadde hatt lyst på …?
NEI!
Gi den bort.
Gaven min er her, i armene mine.
App