Svarte roser - Episode 1
by Red Toberman
Når du liker noen, gjør det deg gal.
De er det eneste du tenker på …
Og det eneste du drømmer om.
Jeg har vært besatt av Nash i flere måneder.
Fra tid til annen tenker jeg at han også liker meg.
Men jeg vet ærlig talt ikke hva han føler.
Mens jeg ligger i sengen og tenker på Nash …
Avbrytes de søte tankene mine …
Av at det ringer på døren.
Det er litt sent for besøkende.
Jeg åpner!
Jeg løper ned trappene og åpner ytterdøren.
Men det er ingen der.
Hallo?
Jeg ser ned på dørmatten …
Og oppdager en slank, svart vase.
Oppi vasen er det en enslig svart rose.
Den ser så merkelig ut.
Jeg har aldri sett noe lignende.
Hvem kan den være fra?
Og så slår det meg.
For et par dager siden …
Spurte Nash om hva som er favorittfargen min.
Jeg gikk kledd i lilla fra topp til tå …
Men i stedet for å si “lilla …”
Sa jeg “svart” for å være morsom.
Denne må være fra ham!
Jeg kjenner varmen stige opp i ansiktet mitt når jeg løfter opp vasen.
Jøss. Den svarte rosen er så vakker.
Jeg hopper inn på rommet mitt.
Jeg vet om det perfekte stedet for den.
Jeg setter vasen like ved siden av sengen min …
Og faller i søvn mens jeg tenker på Nash.
På skolen neste dag går jeg bort til Nash …
Med sommerfugler i magen.
Jeg klapper ham på skulderen.
Hei!
Han snur seg mot meg og smiler.
Hei, Ashley!
Det krøllete, brune håret hans er fortsatt vått etter morgendusjen.
Han ser så søt ut når han bøyer seg frem for å klemme meg.
Jeg ville bare si …
At det du gjorde i går kveld …
Var veldig søtt.
Han myser mot meg.
Hæ?!
Å nei.
Hva snakker du om?
I øyekroken …
Ser jeg en mørk skygge bak Nash.
Det er jente som heter Cassandra.
Hun stirrer olmt på meg.
Eh ... rosen?
Nash ser fortsatt perpleks ut.
Gurimalla! Jeg beklager virkelig!
Noen satte en rose utenfor huset mitt.
Jeg trodde at det var deg!
Jeg beklager virkelig!
Jeg fniser. Jeg er så flau.
Nash begynner å le.
Vel, det var ikke meg …
Men det er fint å vite at du liker roser.
Nå når jeg vet det …
Er jeg nødt til å få tak i noen til deg.
Kanskje senere i kveld?
Hele kroppen min føles varm.
Ja! Det hadde vært fint.
Hva om jeg henter deg rundt klokken syv?
Avtale!
Jeg skynder meg inn på badet …
For å nyte et triumferende øyeblikk.
Men jeg skriker idet jeg runder hjørnet inn til badet.
To blodskutte øyne borer seg inn i meg.
Store planer for kvelden, Ashley?
Hjertet mitt galopperer.
Herregud, Cassandra! Du skremte meg!
Du er i ferd med å gjøre en stor feil.
Hva snakker du om?
Hun griper tak i armene mine …
De svarte neglene hennes graver seg inn i huden min.
Hun lener seg tett inntil meg.
Au!
Hold deg unna Nash …
Ellers kommer du til å angre på det. Det lover jeg.
Vekk fra meg! Det gjør vondt!
Dette er bare begynnelsen …
Hvis du ikke holder deg unna.
I løpet av et øyeblikk …
Går hun forbi meg og forlater badet.
Jeg hiver etter pusten.
Den svake duften av roser henger i igjen i luften.
Det er da jeg forstår det:
Det må være henne som satte fra seg den svarte rosen ved døren min.
Jeg klarer ikke å konsentrere meg resten av dagen på skolen.
Cassandra har alltid vært en ensom ulv.
Jeg drar fingrene mine over merkene etter neglene hennes.
Det er tydelig at hun er forelsket i Nash.
Jeg kan ikke klandre henne, men jeg kommer ikke til å la det stoppe meg fra å treffe ham.
Jeg tar på meg mine fineste klær den kvelden.
Når jeg ser meg i speilet …
Legger jeg merke til noe.
Kronbladene på den svarte rosen …
Har alle visnet og dødd.
Alt som er igjen er de skrekkelige tornene.
Denne galne jenten …
Hvorfor har hun gjort dette?
Jeg tar opp vasen og kaster den i søppelet.
Akkurat da tuter en bil utenfor.
Det er Nash!
Jeg roper til foreldrene mine:
Jeg stikker ut en tur! Snakkes senere!
Jeg setter meg spent ned i passasjersetet.
Hei, vakre jente!
Nash strekker seg etter noe i baksetet …
Og gir meg en fantastisk bukett med røde roser.
Jeg gisper.
De er nydelige! Tusen takk.
Nå har jeg lyst til å ta deg med til favorittplassen min.
Fabelaktig! La oss dra.
Nash kjører oppover en svingete fjellside.
Utsikten over byen er utrolig.
Vinranker og løvtrær dekker klippene.
Vi går ut av bilen, og Nash griper tak i hånden min.
Håret ditt, Nash …
Hva med det?
Jeg visste ikke at det var så mørkt.
Det er sikkert bare lyset.
Følg meg.
Han leier meg opp til kanten av klippen.
En benk er innrammet av nydelige vinranker.
Fra den kan vi se hele byen.
Vi setter oss ned ved siden av hverandre.
Han ser meg inn i øynene.
Jeg klarer nesten ikke å tro det.
Jeg har ventet så lenge på dette øyeblikket.
Jeg lener meg tett inntil ham …
Og kysser ham.
Men plutselig er det noe som føles feil.
Det er noe som klør i halsen min.
Jeg klarer ikke å puste.
Jeg holder på å kveles!
Og så føles det som om jeg blir truffet av noe skarpt.
Au!
Det er et rødskjær i øynene til Nash.
Er noe galt?
Jeg prøver å snakke, men jeg kan ikke.
Jeg putter fingrene inn i munnen min …
Og trekker noe ut.
Det er en svart rose …
Den er våt av blodet fra tungen min.
Jeg skriker og brekker meg når den faller ned på fanget mitt.
Nash griper rundt håndleddet mitt med svarte negler.
Jeg sa at du kom til å angre på det.
Det kravler i huden min.
Jeg skriker av frykt.
Men det kommer bare ut som dempet gråt.
Jeg sperrer opp øynene.
Jeg ser forvirret ned på kroppen min.
Lemmene føles tunge og stive.
Torner begynner å krype ut av huden min.
Svarte stilker river seg gjennom armer og bein.
Jeg skriker i smerte idet de risper i huden min.
Svarte roser gror ut av hele kroppen min …
Og Nash begynner å kakle.
Stemmen hans er feminin og ond.
Han ser dypt inn i øynene mine mens ansiktet hans endrer seg.
Øynene hans blir større og håret lengre.
Ansiktet hans buler seg innover og blir tynnere helt til …
Jeg stirrer inn i de røde øynene til Cassandra.
Jeg sa det til deg.
Han er min.
Han er min!!
Hun fortsetter å skrike ordene om og om igjen …
Mens jeg føler at jeg synker ned i jorden.
Jeg kveles …
Jeg begraves av svarte kronblader …
Og bindes av tornete stilker …
Helt til det eneste som er igjen av meg er en vakker duft …
Av roser.
App