Hva om jeg fortalte deg at romvesener finnes?
Hva om jeg fortalte deg at romvesener finnes, og at jeg er forelsket i et?
Jeg høres gal ut, ikke sant?
Det er jeg fullstendig klar over.
Men nå som jeg har oppmerksomheten din …
La meg gå tilbake til begynnelsen – der historien starter.
Tidligere i dag satt jeg i klasserommet og prøvde å følge med.
Det var ikke så lett, av to grunner:
1) Fordi Elisabeth Rølsen og dustevennene hennes erter meg.
2) Fordi jeg ikke klarer å slutte å stirre på Jakob, den nye gutten i klassen.
Jeg er ganske sikker på at han ikke klarer å slutte å stirre på meg heller.
Jakob har myk, deilig hud og fine, nysgjerrige øyne.
De tydelige kinnbena og den skarpe haken hans understreker modellutseendet.
Meg, derimot, er det ingenting spesielt med.
Men jeg er ikke vant til å bli stirret på.
Det gir meg en varm, sitrende følelse i magen.
Noe lite treffer meg i bakhodet.
Jeg drar den ut av håret – en spyttball!
Jeg snur meg fort rundt for å konfrontere Elisabeth.
Men jeg snur meg for fort …
Og jeg skjærer meg skikkelig i fingeren på et papirark.
Elisabeth og vennene hennes bryter ut i latter.
Elisabeth
Ta det rolig, raring.
Elisabeth
Ellers får du blod på pulten din.
Klokka ringer, og timen er slutt.
Alle forsvinner ut av rommet, mens jeg pleier kuttet mitt.
Plutselig hører jeg en stemme.
Stemme
Hvorfor behandler de deg sånn?
Han kommer bort og setter seg ved siden av meg.
Caroline
Sikkert fordi jeg er annerledes.
Jakob
Jeg er også annerledes.
Han ser på meg med de klare, blå øynene sine.
Det føles som om øynene hans kan se dypt inn i meg.
Jeg kjenner en liten skjelving i kroppen.
Jakob
Her. Gi meg hånden din.
Men det er noe ved ham som føles trygt og ekte.
Huden hans er myk og varm.
Vi ser hverandre i øynene.
Plutselig stryker han en finger over kuttet mitt.
Jeg trekker til meg hånden …
Jeg slår ned vannflasken som står på pulten.
Jeg ser opp på Jakob, og skjønner ingenting.
Caroline
Hvordan klarte du –
Han lener seg ned og tar opp vannflasken.
Og akkurat i det han gjør det …
En kule suser gjennom vinduet …
Og treffer veggen rett bak der hodet hans nettopp var.
Han trekker meg ned på bakken ved siden av ham.
Caroline
Hva i huleste var det?!
Jakob
Vi må komme oss ut herfra.
Han leder oss ut av klasserommet på alle fire …
Mens flere kuler suser over hodene våre.
Vi kommer oss ut i korridoren.
En gruppe med karer i sorte dresser, som ser ut som agenter.
De kommer løpende ned korridoren, rett mot oss.
Agentene løper etter oss.
Caroline
Hvem er disse folka?!
Jakob
Jeg forklarer senere!
Jakob
Men de er ikke noe snille!
Vi løper i sikksakk mellom andre elever.
Agentene bare dytter dem til side.
Vi kommer rundt et hjørne, og jeg får øye på en vaktmestertralle.
Uten å tenke meg om velter jeg den idet vi løper forbi.
Et par agenter snubler over den.
Men dørene på den andre siden er låst …
Agentene kommer løpende inn i gymsalen med pistoler i hendene.
En av dem tar et skritt frem fra resten.
Agent
Ikke vær redd, unge dame.
Agent
Vi har ingen planer om å skade deg.
Agent
Men denne gutten er ettersøkt.
Agent
Han er en kaldblodig kriminell.
Agent
Kom over til oss, frøken.
Agent
Så blir du ikke skadet.
Caroline
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Jakob
Du sa at de jentene erter deg fordi du er annerledes.
Jakob
Vel, det er det som skjer her nå.
Jakob
De vil skade meg fordi jeg er annerledes.
Og jeg bare vet at jeg kan stole på ham.
Jeg ser ham dypt inn i øynene.
Caroline
Jeg er på ditt lag.
Før jeg vet ordet av det, lukker Jakob øynene og bøyer hodet.
Alle lysene i gymsalen begynner å blinke.
Bakken begynner å rumle under føttene våre …
Jakob bøyer seg sakte ned og tar på gulvet …
Gulvet rister som en bølge …
Og agentene kastes rundt i gymsalen.
De smeller mot veggene og opp mot taket.
Det er et bråkete, forferdelig kaos.
Jakob
Hold deg fast til meg!
Jeg tar tak i ham og lukker øynene.
Det er som å stå i en gigantisk vindtunnel.
Den sterke vinden trekker i meg, og river i stykker klærne mine.
Den trekker meg nesten vekk fra Jakob.
Men plutselig blir alt rolig igjen.
Jeg åpner dem og SKVETTER.
Vi flyter rundt i verdensrommet …
Omgitt av stjerner og måner og planeter.
Jeg vet ikke hvor vi er, men det er ikke vår galakse.
Caroline
Hva er du egentlig?
Jakob
Det er der jeg kommer fra.
Han peker på en gigantisk lilla planet, langt under oss.
Jakob
De sendte meg til Jorden for at jeg skulle redde den.
Jakob
For å lære ditt folk det vi kan, så dere kan utvikle dere som oss.
Jakob
Men myndighetene deres oppdaget meg.
Jakob
Og de tror jeg er et eller annet slags masseødeleggelsesvåpen.
Jeg klarer ikke å snakke.
Jakob
Har du tenkt til å si noe?
Caroline
Unnskyld. Dette har vært en rar dag.
Han bryter ut i et vakkert smil.
Jakob
Jeg vil at du skal bli med meg.
Jakob
Tilbake der jeg kommer fra.
Caroline
Meg?! Hvorfor meg?
Jakob
Men jeg føler at jeg hører sammen med deg.
Jakob
Kanskje fordi du er annerledes.
Jeg smiler, og lar meg selv drukne i øynene hans.
Men så rister jeg meg ut av det.
Caroline
Nei, unnskyld – jeg … jeg kan ikke.
Caroline
Hele livet mitt er på Jorden.
Caroline
Familien min. Alle.
Jakob ser skuffet ut, men nikker.
Caroline
Kan ikke du reise tilbake sammen med meg?
Jakob
Det er for farlig nå.
Han gir meg en liten, metallisk kule.
Jakob
Neste gang de jentene er slemme mot deg …
Jakob
Kan du bruke denne.
Han lener seg frem og kysser meg på kinnet.
Jeg blir varm i hele kroppen.
Som om hele innsiden er opplyst.
Før jeg vet ordet av det …
Sitter jeg ved et bord i en restaurant i nærheten av skolen.
Fortsatt helt sjokkert over alt som skjedde.
Servitør
Er du klar til å bestille?
Caroline
Åh, eh … bare en kaffe. Tusen takk.
Plutselig kommer Elisabeth inn sammen med vennene sine.
Elisabeth
Vel, vel. vel …
Elisabeth
Se hvem som sitter her.
Jeg prøver å finne metallkulen i lommen.
Caroline
La meg være i fred, Elisabeth.
Caroline
Jeg advarer deg.
Elisabeth
Å ja? Hva har du tenkt til å gjøre, din taper?
Jeg tar frem kulen og klemmer rundt den.
Elisabeth og vennene hennes skriker.
Og de flyter opp-ned oppunder taket …
Kjolene deres ligger rundt hodet.
Elisabeth
Få meg ned herfra!
Hele restauranten bryter ut i kaos.
Jeg begynner å le, og sniker meg ut døren.
Jeg ser opp mot himmelen.
Et fantastisk stjerneskudd kommer til syne.
Akkurat da vet jeg at Jakob følger med.
Jeg er ganske sikker på at jeg er den eneste som kan si:
Kjærligheten min er større enn denne verden.
