Paranoid - Episode 1
by Ruth Lauren
Brad! Kom fort! Jeg så nettopp noe forferdelig!
Brad løper inn i rommet.
Han sukker når han ser Abby, som kikker ut av vinduet.
Ikke en gang til.
Jeg så noen i leiligheten til Carly, på den andre siden av gata.
Ansikter til Brad endrer seg når han hører dette.
Hun er i fare!
OK, fortell meg akkurat hva du så.
Jeg satt her, ved vinduet.
Hun satt og så på TV i mørket.
Ansiktet hennes ble lyst opp av skjermen.
Så stod det noen bak henne.
En skikkelse i sorte klær.
Og den – den strakte armene frem …
Og kvalte henne!
Er du sikker på at du så en annen person der?
Helt sikker!
Jeg har akkurat ringt politiet.
Men de trodde meg ikke.
Brad har forsøkt å ikke se på vinglasset ved stolen til Abby.
Men nå kaster han et blikk på det.
Abby ser såret ut.
Og verre enn det: Sint.
Greit, så jeg tok et glass vin, OK?
Men jeg vet hva det var jeg så.
Brad ser ned.
Det er en vinflaske ved siden av stolen.
En tom flaske.
Det er bare at …
Kanskje grunnen til at politiet ikke trodde deg –
Var at jeg har tatt feil et par ganger tidligere?
Abby, du sa til dem at noen hadde tatt livet av naboen vår.
Jeg trodde virkelig noen hadde det!
Mannen hennes drev og la søppelposer i bilen sin midt på natta!
Det var søppel i de sekkene, Abby.
Jeg vet det.
Men dette er noe annet.
Det var noen som drepte Carly.
Jeg SÅ det på ordentlig.
Vær så snill, Brad.
Vi må gjøre noe.
Brad gransker leiligheten på den andre siden av gata gjennom vinduet.
Det er mørkt i Carlys leilighet.
Men noe flimrer i hjørnet.
TV-en er på.
Han kan ikke skjelne noen andre bevegelser der inne.
Han kunne ha ringt til Carly.
Men da ville Abby få vite at han har Carlys nummer.
Hvordan så denne andre personen ut?
Så du TROR meg faktisk?
Abby sukker av lettelse.
Jeg sa det jo.
Det var mørkt der.
Og denne figuren hadde sorte klær.
Jeg så ikke noe ansikt.
Bare to hender …
Som tok kvelertak på henne.
Det var forferdelig, Brad.
Abby begraver ansiktet i hendene …
Og hviler hodet mot brystet til Brad.
Brad stryker Abbys hode.
Men han tenker ikke på Abby.
Han tenker på Carly.
Abby KAN selvfølgelig ha sett noen legge armene sine rundt Carly bakfra.
Men ikke fordi hun ble kvalt.
Kanskje hun driver og treffer noen.
En annen enn Brad.
Brad! Det gjør vondt!
Unnskyld, kjære.
Jeg vil bare holde deg så tett inntil meg.
Abby tar et steg bakover.
Jeg er OK nå.
Men det er ikke Carly.
Vi må gå til leiligheten hennes.
Brad svelger.
Nei. Nei, jenta mi.
Jeg skal gå alene.
Hvorfor det?
Brad tenker fort.
Han vil ikke at Abby og Carly skal møtes.
Ikke når han har hatt sex med Carly bak ryggen på Abby i tre måneder.
Det kan være farlig.
Abby sperrer opp øynene.
Jeg vil at du skal bli her.
Og se på gjennom vinduet.
Da kan du ringe etter hjelp hvis det trengs.
Ikke at du vil trenge det.
Abby nikker og tar plass ved vinduet.
På vei over tar Brad telefonen opp av lommen.
Han skal ringe Carly …
Og få henne til å komme bort til vinduet.
Når Abby ser at det ikke har skjedd henne noe …
Kommer hun til å ringe til Brad.
Da kan han gå tilbake til sin egen leilighet …
Og glemme paranoiaen til Abby for en stund.
Han ringer til Carly.
Men telefonen hennes er død.
Det er ikke likt henne.
Dette får ham til å nøle.
En ubehagelig følelse brer seg i ham.
Hva om det faktisk SKJEDDE noe med Carly?
Hun glemmer å låse ytterdøra stadig vekk.
Og Abby kunne ha rett for én gangs skyld.
Brad begynner å svette.
Han banker på Carlys dør. Hjertet hans banker hardt.
Han venter.
Han legger øret mot døra.
Han hører noe der inne.
Carly?
Slipp meg inn!
Han begynner å få panikk.
Så han kjenner på døra.
Den lar seg åpne.
Carly?
TV-en står på.
TV-skjermen lager noen sinnssyke skygger på veggen.
Skeptisk lister han seg inn i leiligheten.
Carly? Hvor er du hen?
Telefonen hans ringer, og han hopper til.
Han kaster et blikk på skjermen.
Det er Carly!
Han kan ikke fatte at han falt for tullet til Abby enda en gang.
Hun har oppført seg så rart i det siste.
Han trykker på "Svar" på telefonskjermen.
Hei, jenta mi.
Det er så godt å høre fra deg.
Du kommer ikke til å tro hvor jeg er hen nå.
Hvor da?
Leiligheten din!
Du lot forresten døra stå ulåst igjen.
Hva er det du gjør der?
Brad sukker.
Abby sverget på at du hadde blitt kvalt av noen.
Det blir verre og verre med henne.
Jeg må gjøre noe med henne.
Det blir stille et øyeblikk.
Hva mener du med å "gjøre noe"?
Du vet hva jeg mener.
Vi har diskutert det før.
Kanskje jeg bare vil høre deg si det.
Jeg skal kvitte meg med henne, OK?
Jeg vil bare være sammen med deg.
Du, hvor er du egentlig hen?
Sjekket du soverommet?
Brad gliser.
Han løper inn på soverommet.
Carly ligger på sengen.
Jeg kan ikke bli så lenge.
Abby er sinnssykt paranoid.
Jenta mi?
Han rister skulderen til Carly.
Og den slappe hånden hennes faller mot gulvet.
Brad gisper.
Carlys øyne er vidåpne og glassaktige.
Hun har merker rundt halsen.
Hun er død.
Brad får full panikk i ti sekunder …
Før han skjelvende får lagt telefonen sin mot øret igjen.
Hvem er dette?
Kjenner du ikke igjen din egen kjæreste, Brad?
Eller blir du forvirret av å ha så mange?
Hun er –
Carly er –
Død?
Jeg VET det, Brad.
Jeg sa jo at hun var død.
Jeg sa bare ikke at det var jeg som gjorde det med henne.
Det høres sirener nede i gata.
Brad løper inn i stua.
Abby står i vinduet i leiligheten deres.
Hun vinker til Brad.
Han løfter sin egen hånd til svar, men så tar han seg i det.
Du ligger visst ikke så godt an, Brad.
Du er i en leilighet med en død jente …
Og DNA-et ditt er overalt.
Sirenene er kommet nærmere nå.
Har du ringt politiet?
Selvfølgelig har jeg det.
Noen har blitt drept, Brad.
Politiet vil ikke tro deg!
Du har ringt så mange ganger før, med falsk alarm.
Jeg har aldri ringt politiet i mitt liv.
Vel, ikke før for omtrent fem minutter siden …
Da jeg så en mistenkelig mann i leiligheten på den andre siden av gata.
Hva?!
Men du har hatt paranoia om alt mulig!
Du har ringt politiet.
Du har drukket.
Paranoid? Jeg?
Jeg trodde bare at kjæresten min lå med en annen, jeg.
Og det stemte jo.
Jeg har visst det i ukevis.
Men … du har ringt politiet før.
De kommer til å skjønne at du lyver.
Jeg har aldri sett naboen gjøre noen ting som helst.
Og jeg har aldri ringt politiet.
Bare fordi om jeg sier til deg at noe har skjedd …
Betyr det ikke at det faktisk har det, Brad.
Men på den annen side SA jeg jo faktisk til deg at noen hadde drept Carly.
Og dét var jo sant, var det ikke?
Det er så fint at én av oss kan være ærlig.
Hvordan kan du gjøre noe sånt?!
Jeg så meldingene du hadde sendt til Carly.
Jeg vet hva det var dere to drev og planla.
Hvordan skulle dere bli kvitt meg?
Jeg tenkte at det ville få deg til å vente, hvis du trodde at jeg hadde ringt politiet et par ganger.
Jeg trengte bare tid til å legge mine egne planer.
Som du kan se, fungerer planene temmelig bra.
OK, jeg må gå nå, Brad.
Det begynner snart et flott show utenfor vinduet mitt.
Abby! Vent!
Lykke til!
Abby avslutter samtalen, demonterer telefonen og ødelegger den.
Hun lener seg tilbake med et glass vin idet Brad løper ut av oppgangen der Carly bor …
Akkurat idet to politibiler bråstopper utenfor.
Brad ser opp idet de setter håndjernene på ham.
Ansiktet hans er forvridd av raseri.
Abby smiler søtt.
Farvel, Brad.
App