Utsikten - Del 1
by Bronte Dawson
Hørte du om jenta som døde her ute i forrige uke?
De har fortsatt ikke identifisert liket.
Katrina smiler og beholder fokuset på veien fremfor seg.
Hører du på meg?
Klippekanten går bratt ned her –
Og veien er smal.
Bare ett sekunds distraksjon … og hånden min kan glippe rattet, og –
Katrina rykker rattet mot høyre …
Og bilen skjener over veien …
Inntil den bare er noen centimeter fra kanten.
Slutt med det, Katrina!
Katrina ler mens hun svinger bort fra klippekanten.
Er du sikker på at en overnattingstur på en klippe er en god idé?
Helt sikker! Utsikten er absolutt verdt det.
Den jenta var sikkert full og falt.
Det er sånt som skjer når du ikke passer på.
Jeg vet ikke helt, jeg …
Ikke vær redd, jeg skal passe på deg.
Katrina blunker lekent til Damian.
Du er ikke redd for litt fare, er du?
Damian funderer en kort stund –
Men så går den stive maska over i et glis.
Næ. Fare er mellomnavnet mitt.
Jeg liker denne nye, rampete stilen din.
Etter at jeg fant ut av hva du egentlig ønsker –
Så har jeg bestemt meg for å slippe løs den ville siden min.
Damians ansikt stivner raskt igjen.
Jeg trodde ikke vi skulle snakke mer om det.
Det var du som sa at jeg ikke var spennende nok for deg.
Det var derfor du lå med Ivy.
Damian sukker tungt.
Hvor mange ganger må jeg si at jeg er lei for det?
Kan vi ikke droppe dette og heller fokusere på å ha en morsom helg?
Jo, det burde vi. Beklager at jeg tok det opp.
Sola er på vei ned.
Vi må sette kurs for klippen og slå leir.
En kort stund senere.
Katrina og Damian står hånd i hånd og ser på solnedgangen.
Nydelig, ikke sant?
Damian virker fortsatt ikke beroliget.
Han kikker ut over klippekanten.
Det er langt ned.
Jeg kan ikke fatte at dette stedet er åpent for offentligheten.
Å, det er det ikke.
Hva?! Har vi ikke lov til å være her?
Kom igjen, da. Det er ingen her som kan se oss.
Katrina stiller seg bak Damian …
Og lar hendene fare over skuldrene hans i en forsiktig massasje.
Slapp av, Damian.
Hun lener seg fremover og hvisker i øret hans.
Du er så anspent.
Jeg tenkte at i kveld …
Så kan vi ta forholdet vårt til neste nivå.
Damian kvikner til og snur seg mot henne.
Er du endelig klar til å gjøre det?!
Katrina trekker på skuldrene.
Jeg innser at nå som du har lagt med Ivy –
Så er ikke sex noen stor greie lenger.
Kanskje hvis jeg hadde lagt med deg tidligere …
Så hadde du ikke blitt forledet.
Damian går forsiktig inntil Katrina.
Du aner ikke hvor lenge jeg har ventet på å få høre det.
Damian lar fingrene løpe oppover armen hennes …
Inntil han kommer opp til ansiktet.
Damian lener seg fremover for et kyss …
Men Katrina trekker seg tilbake.
Hva er det?
Det er bare én ting vi må prate om først.
Slapp av, jeg har tatt med beskyttelse.
Det er ikke det.
Katrina skyver bort Damians hånd.
Hele oppførselen hennes endrer seg.
Jeg vil vite hvorfor du løy til meg.
Damian blir tydelig ukomfortabel.
Jeg så meldingene til Ivy på mobilen din.
H-hva?
Du sa at du savnet henne.
Og du spurte hvor hun var.
Damian tenker så det knaker for å finne på en unnskyldning.
Han kan ikke bli tatt nå …
Ikke nå som han endelig skal få snøret i bånn.
Jeg ville bare være sikker på at hun hadde det bra.
Hun har ikke postet i sosiale medier eller noe på over en uke.
Katrinas tonefall blir skarpere.
Så du bryr deg om HUN har det bra, men ikke om meg?
Damian rygger unna …
Men steinen under foten ruller –
Og han sklir utfor klippekanten.
Damian griper desperat tak i klippesiden.
Hjelp meg, Katrina!
Katrina kryper bort til kanten …
Og tar tak i hendene hans.
Det går bra – jeg har deg.
Takk, kjære Gud! Jeg trodde jeg skulle dø.
Fort, dra meg opp!
Nå vet du hvordan det føles.
Hva snakker du om?
Å klamre seg fast for sitt bare liv.
Det var slik jeg følte det da du var utro mot meg med Ivy.
Jeg trodde vi var over det!
Hun var VENNINNA mi, Damian!
Damian strever for å finne fotfeste.
Han forsøker å klatre opp –
Men anstrengelsene hans er fåfengte.
Greit, greit, du har fått frem poenget ditt!
Kom igjen, Katrina, dette er ikke morsomt.
Hjelp meg opp!
Katrina trekker ham ikke opp …
Men hun fortsetter å holde ham.
Pappa var innlagt på sykehus med kreft.
Livet mitt falt sammen.
Og du var ikke der da jeg trengte deg.
Du såret meg på den verst tenkelige måten.
Jeg er lei for det. Jeg sa at jeg var lei for det.
Vær så snill, hjelp meg!
Jeg klarer ikke å holde stort lenger.
Katrina strammer grepet om hendene hans.
Jeg har kontroll.
Greit, trekk meg opp nå.
Hvorfor? Så du kan såre meg igjen?
Ivy og jeg er ferdige.
Jeg har ikke sett henne siden … den ene gangen.
Jeg lover.
Å, jeg vet det.
Jeg sørget for det.
Hva snakker du om?
Forrige helg tok jeg henne med til nøyaktig dette stedet.
En jentetur slik at vi kunne styrke vennskapet –
Avsidesliggende, alene, ingen forstyrrelser …
Hun trodde hun kunne gjøre opp for sviket sitt.
Og allikevel sendte hun meldinger til deg ved hver anledning.
Hva gjorde du?
Katrina småler.
Du vet hva de sier –
Hvis du elsker noen, må du slippe dem løs.
HJELP! Kan noen hjelpe meg!
Det er ingen i mils omkrets.
Ingen kan høre ropene dine.
Jeg er den eneste som kan hjelpe deg.
Hva gjorde du med Ivy?!
Jeg slapp henne løs.
Og nå er det din tur.
Hun løsner grepet om Damians hender –
Og kroppen hans flyr nedover klippen.
Hun føler spenningen fare gjennom kroppen på samme måte som forrige helg …
Da hun dyttet Ivy utfor akkurat den samme klippen.
Katrina smiler mens hun ser kroppen falle.
Den treffer bakken der nede –
Og Damian ligger der – ubevegelig.
Katrina småler.
Jeg visste at utsikten var verdt det.
App